Forbrukslån & SMS Lån

VALG: Hvilket lån skal jeg velge?



Det finnes utrolig mange typer lån, man kan bli forvirret av mindre! Visste du at man kan velge mellom blant annet annuitetslån, serielån, trapperentelån, lån med fondsparing, valutalån,
lån med betalingsanmerkning og rammelån? Men hva er egentlig det lureste valget?

Det er jo her spørsmålet om renter kommer inn. Renteutgiftene henger alltid sammen med størrelsen på lånet. Derfor er den “billigste løsningen” å ha et lån som er lavest mulig, og nedbetale dette fortest mulig.

La oss ta en titt på noen av de ulike lånetypene:

Rammelån (også kalt flexilån eller boligkreditt)

Her kan man lane opp til en viss grense, uten en fast tilbakebetalingsplan. Dette er det mest fleksible lånet, og man velger selv hvor mye av rammen som brukes. Hos Abcnyheter.no kan du få mer informasjon.

Annuitetslån

Dette er den mest vanlige lånetypen. Den har en formel som gjør at man betaler like store avdrag i hele låneperioden, samtidig som rentene faller etter hvert som lånet blir mindre. Men denne formelen avhenger av at rentesatsen er den samme hele tiden. Hso Abcnyheter.no kan du lese mer om saken.

Lån med fondsparing

Her får kundene en slags avdragsfrihet mot at de setter avdragene inn i et av fondene som banken selger. Vær klar over at du på denne måten lånefinansierer aksjesparingen din. På denne siden lærer du mer om fondssparing.

Grunnen til alle de ulike lånetypene, er at hver enkelt kan prøve seg frem slik at de finner en lånetype som passer best til deres situasjon. Det kan også lønne seg å ha en oppsparingsplan ved siden av lånet, slik at man kan betale ned lånet raskere med oppsparte midler i tillegg til de faste avdragene. Det er også mulig å velge avdragsfrihet, men dette forlenger lånetiden og bør kun brukes i spesielle perioder med dårligere økonomi. Klikk her: hva-skal-du-velge, så finner du mer informasjon.

Det viktigste er i bunn og grunn det å ha kontroll og oversikt over den lånesituasjonen man er oppe i. Det er dessuten viktig å minne seg selv om at lån er sparing, for når lånet er nedbetalt, sitter man jo helst igjen som eier av en bolig eller andre viktige eiendeler.

VISSTE DU: Vi betaler for å betale!

Visste du at for å betale ned lånet ditt i en vanlig bank, så betaler du i tillegg et termingebyr? Det er store forskjeller i termingebyr på lån, og noen betaler opptil 15 000 kr til sammen for et lån over 25 år! Dette kommer frem på DinSide, der de legger frem en oversikt over hvor man betaler mest eller minst i termingebyr.

Få vet hva disse pengene egentlig dekker, bankene kaller det omkostninger i forbindelse med pengeoverføringer etc. Noen banker har ikke et slikt gebyr i det hele tatt, men det er uvisst om de rett og slett har bakt det inn i de andre utgiftene. Noen ganger er gebyret en del av den effektive renten, og da er det vanskelig å vite hvor mye man betaler i gebyr. Les mer om termingebyr her!

Informasjonssjef Leif Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken er en av de som mener at man ikke bør ta betalt for en betaling. Et digitalt avdrag koster ikke det samme som gamle dagers betalingsmetoder, og her ligger det nok en gammel vane som tydeligvis er vond å vende!